Spørsmål uten svar...

Hvis jeg legger meg til å sove - vil alt ha falt på plass når jeg våkner da?

Så mange spørsmål... så få svar.

Jeg vet ikke lenger hvor jeg vil bo, og hva jeg vil gjøre. Det er så slitsomt... hvordan finner man ut av sånt egentlig?

Kreative smuler på en søndagsformiddag ;)

I dag føler jeg meg kreativ! :)

Er nok sola som gjør det, for egentlig er jeg stuptrøtt og skulle sikkert ha sovet noen timer etter en urolig natt.

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre.... male, skrive en sang eller skrive en novelle.

EGENTLIG burde jeg rydda på soverommet mitt!

Så ender nok opp med å gjøre nettopp det.... FØRST i alle fall ;)

Øyeblikk for nytelse!

I dag er det vakkert vær ute, sola skinner og gjør at snøen gnistrer. Det er frost og snø på trærne, og sola skinner igjennom greinene... det er helt fantastisk!

Mange ganger ønsker jeg at jeg hadde et godt kamera som kunne fange alt dette vakre, men uansett hvor mange ganger jeg forsøker å ta bilder - så får jeg ikke med hele essensen inn i kameraet. Noe mangler.

Den vakre soloppgangen får blasse farger. Gnisteret i snøen blir borte. Blåfargen på himmelen blir hvit og grå. Regnbuen blir usynlig.

Kanskje er det hjertet mitt, kanskje er det øynene mine, eller kanskje det er sinnet mitt som klarer å få bildet oppe i hodet mitt til å se 100 000 ganger nydeligere ut enn på det bildet kameraet tar.

Så jeg har funnet meg i at noen bilder er vakrest der og da. Uten at de nødvendigvis skal bli tatt vare på i et fotoalbum eller lagt ut på en nettside.

Noen bilder er til for øyeblikket. Noen øyeblikk skal ikke deles. De skal bare nytes i fulle drag! ;)

Følelser og fornuft

Hva er hat?

Jeg sitter og tenker på det. For man kan hate så mye. Snø, vind, regn, å være syk.... men noen sier de hater andre også. Å hate noen må være en grusom følelse?

Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, hat er forkrøplet kjærlighet. Det motsatte av kjærlighet er likegyldighet. (Eli Wiesel)

Kanskje er det slik at man ikke hater noen, før man blir likegyldig til dem. Kanskje det er rent hat?

Jeg er en følelsesmessig person - noe jeg har begynt å akseptere mer og mer. Før så trodde jeg at jeg var fornuftig og stabil. Hver gang jeg lot følelsene mine løpe av med meg, fikk jeg en veldig mislykkethetsfølelse. Fordi jeg har nok stilt veldige krav til meg selv med at jeg skulle være en fornuftig og ansvarsfull person. Jeg følte at jeg led nederlag.

Jeg kan fremdeles ha det slik. At jeg skulle ønske at jeg var mer likegyldig når folk såret meg, eller at jeg skulle være mer likegyldig til at andre ble såret av meg.

Men jeg er ikke det.

Jeg kan for eksempel gråte i flere dager om jeg sårer noen uten å mene det.

Så er spørsmålet: hva er best? At jeg klarer å legge alt bort, og bare sette på meg en likegyldig mine? Eller at jeg bryr meg. Mer enn det som er godt for meg til tider.

Hvis jeg skulle velge mellom å være følelsesløs, kontra det å ha følelser som er vonde, vil jeg alltid velge å ha følelser.

De viser at jeg fremdeles har medmenneskelighet i meg. De viser at jeg fremdeles har liv i meg. De viser at jeg ikke har gitt grobunn for hat...

Den dagen følelseslivet mitt blir borte, den dagen har jeg tapt.